En verden av fysikk og fotografering påvirkes av et fenomen av lys kjent som diffraksjon av lys. Det er mange profesjonelle kameralinser som er designet for å gi veldig god skarphet. Imidlertid, selv om det er av veldig god kvalitet, kan de ikke unnslippe dette lysfenomenet.
I denne artikkelen skal vi fortelle deg hva som er diffraksjonen av lys og hva er dets egenskaper og betydning.
Hva er diffraksjon av lys
Når lysbølger passerer gjennom små åpninger og rundt hindringer eller skarpe kanter, genereres det som kalles diffraksjon av lys. Hvis et objekt er ugjennomsiktig og ligger mellom lyskildens punkt og en skjerm, er grensen mellom de skyggelagte og uthevede områdene på skjermen vil ikke bli definert. Det kan sees på som en del av de skyggelagte og opplyste områdene signaliserer små mengder lys som blir avledet mot de skyggelagte områdene.
Det kan sies at diffraksjonen av lys er et fenomen som finner sted når bølgene som utgjør lyset passerer gjennom et smalt hull. Når dette skjer, dannes lysbølgene gradvis og har ikke lenger en strålefremføring. Hver gang vi snakker om et lyspunkt, må vi vite hva en lysstråle er. Denne lysstrålen er ikke noe mer enn en "strøm" der lyset passerer gjennom luften. I dette tilfellet, når den passerer gjennom et hull, åpnes lysbølgene akkurat som i frontlysene til en bil midt på natten fordi hullet er det som fungerer som den nye lyssenderen.
Diffraksjon av lys brukes i kameraer for å tvinge lys gjennom et veldig lite hull. Dette tjener til å være i stand til å velge hvor mye lys vi skal bruke til å ta fotografiet.
Hovedkarakteristikker
Diffraksjonen av lys fører til at den ikke konsentreres til et presist punkt. Dette fenomenet får det til å spre seg og danne det som er kjent som Luftig disk. Denne disken er ikke noe annet enn representasjonen av deformasjonen av lysstrålen og bølgene som projiseres på et plan. Når det gjelder fotografering, er flyet kameraets sensor.
Airy-albumet er det fotografiet ser etter for å skape en balanse. Du prøver å ta et bilde med dybdeskarphet slik at alt kan se bra ut i fokus. Takket være fenomenet lysdiffraksjon kan kameraets membran lukkes for å fokusere mer effektivt på ting i et fotografi. Det kommer et punkt der å lukke membranen er når det er et generelt tap av skarphet. Derfor er det viktig å vite hvordan fenomenet diffraksjon av lys fungerer hvis vi ønsker å optimalisere fotografiene.
Dette fenomenet brukes også i reklame for å kunne generere visualiseringer som trekker oppmerksomhet mot det blotte øye. Begrepet diffraksjon kommer fra det latinske diffractus, som betyr har brutt. Det skjer hovedsakelig fordi en slynge er i stand til å gå rundt et hinder i forplantningen, og beveger seg vekk fra oppførselen til rettlinjede stråler. Man må huske på at hovedeffektene av lysdiffraksjon regelmessig er små.
Fenomenet distraksjon kan sees med det blotte øye ved å ha en lyskilde som påfører to fingre i en avstand på ti centimeter fra det ene øyet, noe som gir et veldig lite mellomrom mellom fingrene. Det er her vi kan se en serie mørke linjer og andre lyse linjer. Linjene som kan sees er hovedsakelig forårsaket av det som er kjent som konstruktiv og destruktiv lysinterferens. Disse forstyrrelsene går rundt fingrene for å forårsake denne effekten.
Diffraksjon av lys og Huygens-prinsippet
Årsaken til hva som skjer med forstyrrelser er ikke helt åpenbar. Vitenskapsmannen Christian Huygens ga en forklaring på dette fenomenet. Forklaringen er basert på elektromagnetisk stråling og dens dynamikk når gjenvalget til den magnetiske høyden forlater kilden den sendes fra og utvides når den reiser. Ekspansjonen utføres i en rett linje som om den dekker overflaten til en ventetid som kontinuerlig utvides. Hele området for ekspansjon av lys øker proporsjonalt med kvadratet av avstanden strålingen beveger seg.
Vi vurderer at elektromagnetisk energi kan forplante seg fra en punktkilde i plane bølger. I dette tilfellet bruker vi ikke bare den omvendte firkantede loven til strømkilden, men må også gjelde for et hvilket som helst punkt i en flat slynge. Derfor kan det sies at bølgene blir ansett som det de skapes kontinuerlig fra hvert punkt i planet og forplantes i alle retninger. Hvis vi reduserer området der vi slipper lyset ut, vil området som lysstrålen beveger seg gjennom reduseres.
Dette Huygens-prinsippet ble publisert for mer enn 300 år siden, og det foreslås en ny mekanisme for å kjenne lysutbredelsen slik vi kjenner den i dag. På dette tidspunktet ble det ansett at lyset reiste som bølger i en slags fiktiv materie kalt eter, og det antas at det fylte hele rommet. Hver eter som vibrerer ble sett på som opprinnelsen til nye bølger. De sfæriske bølgene som hører til den opprinnelige lysdiffraksjonen, stammer fra en punktkilde og er delvis skjult av en uendelig skjerm S.
Bevegelsen av lysbølger er definert av en hastighet i kjeglen begrenset av åpningen av skjermen. Skjermåpningen er kjent som overflaten lys kan unnslippe gjennom. Dette prinsippet brukes til å godkjenne lovene for refleksjon av refraksjon av planbølger. Huygens prinsipp er relevant for optisk geometri og er gyldig for ekstremt små bølgelengder. På den annen side kan vi ikke bruke den til å forklare alle fenomenene som eksisterer i lysbølger. For eksempel tjener det ikke til å forklare avbøyning av bølger fra en rettlinjet forplantning av lysstråler når de passerer gjennom kanten på et objekt eller gjennom små åpninger.
Jeg håper at du med denne informasjonen kan lære mer om lysdiffraksjonen.